Så er vi her da. Før stormen, som sådan. Har du spilt Life is Strange, så gir navnet på spillet mer mening, men "stille før stormen" er jo ikke akkurat et ukjent ordtak, så det overrasker vel ingen at dette er en god, gammeldags prequel. Eller forhistorie, som det så fint heter her på berget.
Ulempen med forhistorier er at de alltid har en slutt du allerede vet om. Til en viss grad. For at en forhistorie skal finnes, må den originale historien finnes, og det gjør at karakterer som dukker opp i begge i bunn og grunn er trygge. Så kåra er aldri like harde som i hovedhistorien.
Det var en av grunnene til at jeg var litt reservert mot å spille "Before the Storm", ettersom jeg syns at hovedspillet var såpass perfekt som det var. Men jeg var også veldig investert i Chloe, og å få vite litt mer om henne, og hvordan ting ble som de ble med henne, var rett og slett for inviterende.
BtS foregår 3 år før originalen. Altså 2 år etter at Max flyttet, og henholdsvis 2 år etter Chloe mistet sin far. Chloe er en klassisk rebell. Hun er 15, angstfull, tøffere enn toget, har en mor som prøver så godt hun kan, og hun har en stefar med bart.
Historien starter med at Chloe sniker seg ut for å gå på en veldig "underground" konsert, hvor hun møter Rachel. En ny og interessant karakter som bare ble nevnt ved navn i originalspillet. Rachel er den typen som er fra byen, men når familien får jobb i en småby, må hun dilte etter. Klassisk arketype, og automatisk populær, da hun er fra storbyen. Kul, eksotisk, pen, og alt det der typiske. Max, usikker på seg selv, og i den alderen der du ikke vet hvem du er, faller pladask for Rachel. Rachel, på den andre siden, er en nomadisk, flytende person, som ikke ser ut til å bry seg så mye om andre. Og sånn starter forholdet mellom to tenåringer i en liten landsby på vestkysten i USA, på det jeg kun kan anta er tidlig 2000-tallet. Jeg antar, fordi spillene er ganske contemporary, og selv om det er smarttelefoner der, er det også telefonkiosker og andre pekepinner på at du ikke er i en definert tidsperiode egentlig.
Gimmicken denne gangen er "talkbacks". Rett og slett kjeftriving. En person sier noe til Chloe, og Chloe river kjeft tilbake, hvor du velger hva hun skal si. Ikke noe grensesprengende her altså, og det kan ikke sammenlignes med tidsreisingen i originalen i det hele tatt, men Chloe er ikke "spesiell" på den måten, og jeg syns Dontnod løste det fint, egentlig. Gimmicken er ikke like sterkt representert, og jeg syns ikke utfallet spiller noen stor rolle heller. Men det er greit, for historien er sterk, og står fint på egne ben uten å måtte være rappkjeftig.
Before the Storm er, i likhet med sin forløper, et episodisk spill. Denne gangen er det kun 3 episoder, og som med LiS, er de ca 2 timer lange.
Personlig mener jeg at denne historien ikke når helt opp til originalen. Ja, du blir mer kjent med Chloe, og får det fra hennes perspektiv denne gangen. Vi blir også kjent med Rachel, som kun ble nevnt et par ganger i originalen, og det er absolutt en velkommen "fortsettelse" på historien.
Men spillet foregår også over tre dager. Jeg kan fortsatt relatere til en angstfylt tenåringsperiodem og jeg er veldig glad i karakterene. Det er bare det at tre dager virker som en veldig kort tid å fortelle historien på. Jada, jeg vet at når man var yngre føltes en kort periode som en mye lengre periode, men måten disse to hovedkarakterene faller for hverandre, og følelsene og samtalene de har, virker som om de har kjent hverandre betraktelig lengre. Det sagt er historien fortsatt veldig fin, og hjerteskjærende mot slutten, da man vet hva som skjer etter dette. Jeg tror for eksempel ikke dette spillet bør spilles før originalen. Det er en forhistorie, men den beror veldig på at du allerede har spilt Life is Strange.
Det som derimot gjorde hele opplevelsen for meg, var bonusepisoden "Farewell".
Farewell er vel å merke bare en liten time lang, men tar for seg de siste dagene før Max flytter fra Arcadia Bay. Dette, derimot, var brutalt. Du vet hva som kommer, du vet nesten når det kommer, og det ødela meg helt. På en positiv måte. Du kjenner at du lever, liksom, med å leve gjennom Chloe, Rachel og Max, og deres lille eventyr sammen.
Before the Storm er ikke nødvendig, men det er likevel helt nødvendig, og dersom du har spilt Life is Strange, bør du absolutt avslutte historien med å gå gjennom Before the Storm.
